Hjemtur

Privat Air har landet og er klar til å ta oss hjem.

Overvintringsteamet skal nå være isolert i de neste ni måneder..

..mens resten av gutta er fornøyd med at dagen for hjemreisen er kommet.

Et siste glimt av Troll.

Vi fulgte transportruta ut mot shelfen og fløy rett over losseplassen.

En behagelig hjemtur med råflott bevertning.

Vassdalshytta

Siste fridagen før hjemreisen er vi en gjeng som tar turen over fjellet til Vassdalshytta.

Tommy på vei opp steinrøysa med Stabben i bakgrunn.

En liten avstikker oppom postkassa på Trollveikja før vi begynte nedstigningen.

Vi måtte forsere en svært bratt steinur for å komme oss ned i dalen.

Vassdalshytta, bygd opp av et tidligere overvintringsteam og oppgraderes litt for hvert år.

Vel framme ble vi møtt av hyggelige folk som hadde varmet opp hytta og laget varm mat før de kjørte oss tilbake til stasjonen.

Transporttur til shelfen

Alt av matvarer, drivstoff og utstyr som trenges gjennom vinteren blir fraktet med båt fra Norge via Sør-Afrika inn til iskanten, der det blir heist inn på isen.

Så kjøres det tråkkemaskiner de ca. 24 milene inn til Troll.

Tråkkemaskinene holder ca. 15 km/t så på en tur fram og tilbake brukes det vanligvis fire døgn.

Siden det er langt mellom bensinstasjonene i dette området må vi ta med vår egen.

Etter 1.stopp fikk vi problemer med den ene maskinen. Vi fikk ringt inn til stasjonen og "rescueteam 1" kom kjørende ned på scooter med delen vi trengte.

Og vi kunne kjøre videre. 

Deilig å se havet igjen.

Store isfjell ligger og flyter og isen pakker seg fort, så det er en kort periode i januar der isen er såpass åpen at det er mulig å komme seg inn med båt.

I år måtte båten vente ca. to uker på at forholdene skulle bli bra.

På shelfen møtte vi på en ensom pingvin.

Her i dyp samtale med Willy.

Vi rakk akkurat ikke hjem før stormen satte inn.

Vi måtte bare parkere og gå i dekning i bo-modulen.

Willy og Marit tok en tur ut for å sikre vogna mot stormen.

På minutter ble sikten redusert fra 5 til 0 meter.

Dette var utsikten vår de neste tre dagene.

Det pakket seg godt opp med snø.

Den fjerde dagen kom vi oss ut og fikk et overblikk av omfanget.

 

Det var helt nytteløst å prøve å holde døra snøfri så vi brukte vinduet som dør.

"Rescueteam 2" kom med to ekstra maskiner og mannskap på for å hjelpe til med å få gravd oss ut.

Marit og Jørn i gang med spade.

Det var store skavler som måtte måkes med håndkraft.

"Rescue team 3" kom til unnsetning da det viste seg at en av maskinene ikke helt hadde tålt stormen.

En glad og sliten gjeng, snart hjemme på stasjonen.

10-års jubileum

Troll forskningsstasjon feirer 10-års jubileum som vinterstasjon og vi får storfint besøk av Kongen og ministere.

Deler av kjøkken og serveringspersonalet under besøket.

Kim (KSAT), kranfører Lars (LNS), brannmann Pål, kokken meg, maskinfører Tommy og NP Kai.

Hele delegasjonen, OVT, KSAT, NILU og sommerteamet.

JenteCamp

I forbindelse med VIP besøket er det satt opp telt for innlosjering.

Vi jentene på stasjonen benytter anledningen til å overnatte ute og prøver ut boforholdene før delegasjonen kommer.

Overnatting for 15 personer med en egen dolavvo i midten.

Vi rigger oss til med godt overblikk over stasjonsområdet.

 

Samefolkets dag

Også i Antarktis markere i Samefolkets dag med flaggheising og servering av finnbiff.

Troll Airfield

 En godværsdag tok vi kokkene på bruken en kveldstur ut til flyplassen.

Stripen er 3 km lang og inspiseres og freses opp jevnlig hele sommeren igjennom selv om det bare kommer sånn cirka ett fly i måneden.

Et terminalbygg har vi selvfølgelig.

Det er en bo-modul som også blir brukt til overnatting for flyteknikerne og pauserom for flyplassansatte.

Stasjonsområdet ligger helt inn i fjellkanten, 7 km unna.

En fin spasertur over blåisen.

Jutulhugget

Endelig klart for den tiende toppen, JUTULHUGGET.

Første etappe med Pompel tok oss en time fra stasjonen.

 I bratt terreng med bare løse steiner og grus og i 2000 meters høyde er det både tungt og utfordrende å klatre seg oppover.

 Kjetil, Pål, Kai, Jørn og Andre trenger en pust i bakken.

Deilig med lunsjpause i strålende sol og vindstille.

Takk til Merete for kjærkomment sitteunderlag

 Etter toppturen tok vi en tur under fjellet.

Her er det 900 meter rett opp.

Og når vi kom hjem fikk vi servert deilig pinnekjøtt.